Den beste venn jeg noen gang har hatt

Herlige Sita du var den klokeste border collien jeg noen gang har kjent, du ble så brått revet bort i fra meg, men du hadde et langt å lykkelig liv før det plutselig sa stopp. Du ble tross alt 11 år, men du var så frisk og pigg at jeg trodde at du ville leve en god stund til før at vi måtte gi slipp på deg. Savner deg så inderlig mye hver dag som går.

Du var alltid så bli å gla uansett hvordan humør jeg var i. På morgenen så spratt du opp og logret, slikket meg og var så lykkelig. Da blir man jo i godt humør uansett hvordan dagen går.

Blir å savne deg kjempemye, det blir aldri det samme å være ute å gå tur uten min beste venn..

Du elsket Finnmark. Store åpne sletter å småe fjell. Du var den perfekte turkameraten min når vi skulle gå en tur. Var så deilig å kunne ha deg med på fjelltur,siden du var så lydig å gikk bare noen meter fra meg selv når du for springende for å utforske verden rundt oss.

Du elsket å dra på fisketur lå rolig å fulgte med duppen om kanskje vi fikk napp. Fikk vi fisk så logret du å ulte, du var helt med å skulle se på fangsten vår.

Huset er så stille å kjedelig nå. Ingen som uler og er så glad når jeg kommer heim. Ingen som maser om å gå tur eller bare vil komme og få kos. Du var den mest kosete hunden jeg har kjent. Når man først begynte å kose med deg så ble du aldri lei av å få kos.

Sita du er den herligste hunden noen kunne drømme om å ha, du var så klok å forståelsesfull. Passa jentene når di var syk eller trengte trøst, da var du nesten umulig å få ut av rommene deres, for du skjønte at di trengte noen som passa på di.

Mer om Sita: